4

Hei!
I det siste har jeg tenkt veldig mye på hvordan livet mitt har vært til nå. Alle forandringene som har skjedd rundt meg og hos meg. Da det første bildet ble tatt i Juli 2015 hadde det gått ca 2 måneder etter at det ble slutt mellom meg og barnefaren. Humøret var i den sykeste berg-og-dalbanen. Jeg følte meg både befriende og full av livsglede, samtidig full av anger og var redd for hvordan livet mitt kom til å bli fremover. Jeg bodde i en ganske romslig leilighet i Fremmerholen (Ålesund) til en latterlig billig pris. Jeg var like slank som jeg alltid har vært, skulderlangt brunt hår og ingen silikon.

Det andre bildet ble tatt i Juni 2016, da hadde jeg og Mia bodd i Furnes (Ringsaker) i ca en halv måned. Vi bodde hos lillebroren min, humøret var i berg-og dalbane etter at vi måtte flytte pga ting som jeg ikke vil skrive her på bloggen. Jeg var veldig mye i Drammen og Ålesund der jeg møtte venner og Mia Catrin var hos faren sin annenhver helg. Jeg hadde mørke brunt/svart hår og keratin extensions, silikonet var tatt ca 9 måneder før dette bildet ble tatt. Jeg trente hver dag, drakk bare vann og holdt meg til små måltider.

Det siste bildet ble tatt i forrige måned i leiligheten til meg og Martin her i Brumunddal. På 22 årsdagen min faktisk, hadde halvet håret i mørke brun farge og andre halvdelen blondt. Så og si akkurat tatt spraytan, gravid og alt det hører til med formen og humørsvingene. Bruker extensions fra Glitter og er helt sinnsyk ubesluttsom med håret, og veldig usikker på hvordan fremtiden kommer til å bli, og hva jeg vil og hvem jeg er. En ting er jeg i alle fall sikker på - i September kommer det enda ei prinsesse i familien og det gleder vi oss alle til, det blir bra!

2015 - 2016 - 2017.

Q: Synes dere jeg har forandret meg noe særlig?


Skrevet 10.07.2017 kl.15:06. Ligger i kategorien Personlig. 4 kommentarer


5

Siden Mia var 2 - 3 år gammel har jeg hatt lyst på en ny baby. Jeg er selv vokst opp med 3 søsken så det at Mia skulle være enebarn har alltid vært uaktuelt. Jeg har alltid hatt lyst på 3 - 4 barn, helst 4. Supert om det hadde vært 2 jenter og 2 gutter så det går opp (haha). Men mtp at jeg har ei jente fra før, og jeg & Martin venter ei jente nå så skal det godt gjøres tror jeg at vi hadde fått gutt de to neste gangene, Når det skal sies så har vi begge lyst på en til. Vi begge har sagt at får vi en gutt neste gang sier vi oss fornøyde da, likevel klarer jeg ikke helt å slå fra meg det magiske tallet 4.  Neste barn kommer uansett ikke før om minst 2 år, det synes vi begge er det perfekte tidsrommet mellom barn. 

Selvom jeg går gjennom mitt andre svangerskap nå, og vil gå gjennom 1 - 2 til, så skjønner jeg helt ærlig ikke hvorfor jeg har gledet meg til å gå gravid etter at jeg fikk Mia. Med Mia Catrin så hadde jeg ingen plager mtp kvalme, migrene, osv. Bortifra halsbrann på slutten, toppen var i fin form. Jeg kunne være ute og gå turer, besøke familien og alt som normalt. Eneste som var med den graviditeten var at når jeg var rundt 5 og en halv - 6 måneder på vei så begynte jeg og få ekstreme kynnere og stikkninger, graviditeten derfra og til hun meldte sin ankomst lørdagsmorgenen i August 2011 bestod av tester og overnatting på sykehuset der jeg var hjemme kanskje 2 uker til sammen.. Hva det var som gjorde at det ble som det ble måtte jeg vente til neste gang jeg ble gravid for å finne det ut.  Kanskje derfor jeg har gru-gledet meg i alle år? I håp om at neste graviditet skulle være fin, der jeg kunne faktisk nyte det å gå gravid og ikke bare bekymre meg.

Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg har gledet meg over graviditeten og gjør det enda! Men nytet det å være gravid har jeg ikke gjort siden jeg var 6 - 7 uker på vei, som var da vi fant ut at jeg var gravid. Fra jeg var 7 uker lå jeg i en måned rett ut med kvalme. Jeg spydde heldigvis ikke, men var sengeliggende. Endelig gikk det over og følte meg bra i en uke, så kom migrena tilbake og den har jeg ikke plagdes med siden jeg var liten! Den også satt seg i ca en måned der jeg igjen var sengeliggende nesten en hel måned. Begynte også å få kynnere så tidlig som da jeg var i uke 10 og deretter har formen og selvtilliten synket mer og mer for hver dag som går.

Formen er helt grusom. Jeg har ofte halsbrann, kynnere og stikkninger. Jeg har ca 5% energi om ikke mindre. Går jeg lengre enn 5 skritt blir magen helt sinnsyk tung og kroppen blir så sliten at den verker. Aller mest i bein, armer og skuldre. Jeg får knapt til å puste, føles ut som om kroppen ikke får den riktige dosen med oksygen og her i Hedmarken er det helt for jævlig tett så det hjelper ikke å åpne vinduene heller. Selvtilliten har synket til 0. Jeg føler meg som ei "dundre på hundre", ekkel og bare fæl. Har få plagg som passer, svært sjeldent jeg klarer å sminke meg. Jeg føler meg rett og slett helt dritt. Noe som gjør det hundre ganger verre i å se på jenter på Instagram eller på en tv-serie osv. Jeg føler meg helt motbydelig i forhold. Jeg gleder meg til jeg er ferdig, og enda mer til da jeg kan begynne å trene enten her hjemme eller på treningssenter. En ting er i alle fall sikkert - det skal ikke gå 5 år igjen før jeg klarer å være komfortabel i min egen kropp etter en graviditet.


Skrevet 09.07.2017 kl.13:57. Ligger i kategorien Personlig. 5 kommentarer


2

Hei. som dere sikkert så igår skrev Cassandra et klissklass innlegg igårkveld/natt, så jah her er jeg.

For dere som ikke kjenner meg heter jeg da Martin og er da forlovet med Cassandra og vi venter ett barn sammen. jeg er født sent i august 1997 nærmere bestemt den 20. og har jo en del interesser som de fleste andre, men nok om det.

Jeg har egentlig aldri klart å være ordentlig søt(?) siden ifølge hu så er "alle" romantiske bilder jeg tar er av bilen min :p så da siden hu dro bort ed ett par venniner nå så prøver jeg her selv om hu sikkert kommer til å drepe meg når hu ser dette.

Jeg og Cassandra møtte hverandre for første gang den 5 September (akkurat 1. år før termin, noe jeg ihvertfall synes er litt gøy) og jeg ble helt forelska med en gang, noe som jeg tydeligvis ikke klarte å skjule så lett.. men ihvertfall, jeg følte meg som verdens heldigste som fikk muligheten til å møte hu og starte ett liv sammen. hu har gitt meg alt jeg ønsker meg, enda jeg følte meg som verdens heldigste allerede når vi begynte å snakke. ting gikk egentlig mye fortere enn planlagt da jeg var hos hu hver eneste kvled og vanligvis til 3/4 på natta før jeg dro hjem så Mia ikke skulle se meg. Men en dag (Nærmere bestemt en fredagskveld) våkna hu å ble veldig nysgjerrig på hvem jeg var. senere den kvelden kom broren til Cassandra for å passe Mia mens vi var ute på en kjøretur, å lite visste jeg da at det var den kvelden som skulle gjøre att jeg ble verdens lykkeligste. for da vi var ute så vi at det var tivoli i Hamar den helga, å bestemte oss brått for at vi skulle møtes dagen etterpå å dra dit, så vi fikk se hvordan jeg og Mia var rundt hverandre, siden hu da allerede hadde sett meg kvelden før. etter en stund fant vi ut at det var enklere hvis jeg sov over så slapp det å bli så travelt dagen etter, å siden jeg og Mia fungerte så bra rundt hverandre har vi delt seng hver dag siden da. bare noen dager senere (nærmere bestemt tirsdag 4. oktober) var jeg ute selv om jeg ikke husker helt hva jeg skulle i farta, så fikk jeg ihvertfall melding av Cassandra på vei hjem, å da ca. 2 min unna der vi bodde. å den meldingen lød som så "du skal vi bli sæærester?" jeg trodde knapt mine egne øyne når jeg så meldinga.. var det sant? var det virkelig hu som skrev det? var det bare tull? jeg svarte ihvertfall ja, med en liten gledeståre i øyekroken. Jeg hadde akkurat svart ja til å bli sammen med den vakreste, snilleste, morsomste og søteste personen jeg noensinne har møtt. jeg parkerte bilen når jeg kom hjem å satt for meg selv i kanskje 3 minutter før jeg gikk inn. jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre, jeg var så glad. jeg gikk inn, smilende, fortsatt med en liten gledeståre. det var den beste dagen i mitt liv. hver gang jeg tenker på det er det rart hvordan ting gikk fra å bare være med hverandre på kurset å på kveldstid til å bli sammen å bo med hverandre. jeg er så lykkelig, å det er jeg fortsatt. jeg kunne ikke vært heldigere enn det jeg er. jeg har fått verdens beste familie. jeg elsker dere<3


ett bilde fra da vi var i Ålesund samme uka som vi ble sammen


Skrevet 15.06.2017 kl.16:46. Ligger i kategorien Personlig. 2 kommentarer


9

Warning; klissete innlegg så ikke les videre hvis du blir kvalm av sånt!

Kjære Martin min, tuusen hjertelig takk for at du kom kræsjende inn i livet mitt September 2016! Tusen takk for at du ikke ga opp og fortsatte å smiske deg inn i livet mitt til tross for at jeg hadde litt problemer med aldersforskjellen (haha). Tusen takk for at du ville ha meg, for at du godtar meg akkurat som jeg er på både godt og vondt. Ikke minst hundre tusen takk for at du aksepterer at jeg hadde en datter og tok på deg rollen som stefar fra dag 1. Tusen takk for at på under ett år har du vist meg allerede alt det gode i livet. Jeg elsker deg så utrolig høyt, og på så kort tid har du blitt så viktig for meg. Jeg bare vet det at du er den rette for meg, og jeg gleder meg sånn til alle årene vi skal ha sammen.♥



Skrevet 15.06.2017 kl.03:11. Ligger i kategorien Personlig. 9 kommentarer


9

Hei!
Sola skinner jammen meg idag også med herlige 18 varmegrader! Mia er ute og leker med nabobarna, Martin er på biltreff med et kompiser og jeg ligger i sofaen med smerter nedover hele venstre ben. Ikke særlig behagelig men humøret holder seg overraskende bra! Vurderer å finne frem bikinien etter innlegget her er postet og sette meg på verandaen og se om jeg klarer å få litt farge.

Ellers så tenkte jeg å skrive om hvordan jeg har det nå etter mine to forrige innlegg (du kan lese de HER og HER). Så hvordan er livet mitt akkurat nå? Vel, datteren min har ca 1 og en halv måned igjen av barnehagen før hun er ferdig og starter på skole i høst. Det er utrolig stort, spennende og ikke minst artig! Samtidig små gruer jeg meg for da kommer det sikkert til å gå opp for nøyaktig hvor stor hun er blitt! Samboeren min har praksisplass, og vi har det utrolig bra sammen. Jeg kunne helt ærlig, ikke vært heldigere! Han er helt enestående og hjelper med så mye som han klarer, det er det ikke alle som hadde orket å gjort! Foreldrene mine bor i firemannsboligen rett ved siden av, og det er ganske greit at vi bor så nært. De er alltid der hvis vi trenger noe, de hjelper alltid til så godt de kan hvis vi skulle trenge det, de er utrolig støttende og jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Det samme med lillebrødrene mine, for de er helt enestående de også!

Hvordan har jeg det akkurat nå? Jeg går på DPS Hamar, en gang i uken. Jeg startet der i Mars og enda holder vi på med alle skjemaene som må gjennomføres før psykologen kan i det hele tatt konkludere med noe. Heldigvis nærmer vi oss slutten og jeg gru-gleder meg til vi er ferdig, og jeg får det svart på hvitt hva som "feiler" meg. Jeg er også gravid! Idag er jeg nøyaktig 23+0, så neste lørdag er jeg hele 6 måneder på vei! Jeg synes det er utrolig stas å være gravid igjen, og jeg gleder meg så mye til den lille kommer rundt den 05.September. Vi holder også på å flytte ut av leiligheten vi bor i nå. Og den 10.Mai skal vi skrive kontrakt på en ny og dobbelt så stor leilighet i Brumunddal og den 15.Mai er den som ca innflyttningsklar. Det gleder jeg meg skikkelig masse til! Den 24.Mai skal jeg også til fastlegen sammen med moren min (tar med hun da hun vet mer enn meg og er mye flinkere til å forklare) og forhåpentligvis finner vi fort ut om jeg har arvet den muskelslitasje sykdommen hun har eller ikke (ikke fibromyalgi (?), men en som ligner). Det gruer jeg meg til, og håper sånn 50/50 på resultatet. Ellers så svinger humøret og tankene ganske mye, men jeg har det bra fordeom. Det er snart sommer og jeg har mye godt i vente, så livet ser uten tvil veldig lyst ut akkurat nå.


Skrevet 06.05.2017 kl.15:04. Ligger i kategorien Personlig. 9 kommentarer


2

Hei og god dag kjære lesere!
Hvordan står det til med dere? Er skinner sola, og ifølge snap er det 21 varme grader ute nå, det er digg! Kjenner jeg gleder meg bare mer og mer til sommern og alt den har å by på. Skal nytes skikkelig!

Ellers så tenkte jeg å rette litt på innlegget jeg skrev igår om livet mitt hittlis (innlegget kan dere leser HER). Etter at jeg leste over innlegget igår så var det flere ting som ble glemt, så det virker som om alt volden, og kranglingen osv pekte bare på barnefaren. Litt feil er det da, slikt har vært en del av mitt liv så lenge jeg kan huske - altså flere år før jeg møtte barnefaren. Så det var ikke bare han det gjaldt. Med det sagt så er det årene fra ungdomsskolen og til nå som jeg husker mest, for det var da det skjedde mest mulig og det som er "nærmest". Hvis dere skjønner? Hele livet mitt har egentlig bare vært en stor psykisk påkjenning, og det var ikke før jeg ble 17 - 19 år det knakk meg skikkelig. Jeg mistet helt meg selv og begynte å oppføre meg og behandle andre mennesker på akkurat samme måte som andre har behandlet meg. Noe som sier seg selv at jeg også har gjort en del ting som ikke har vært særlig greit. Så jeg mente ikke å virke som ett offer på noen måte, jeg bare skreiv hvordan det har vært og ferdig med den saken. 


Skrevet 05.05.2017 kl.16:34. Ligger i kategorien Personlig. 2 kommentarer


0

Hei og god kveld kjære lesere!
Samboeren min har besøk av lillebroren min, datteren min ligger og sover og jeg hører på musikk mens jeg leser blogg. Imens tenkte jeg at jeg kunne like så greit skrive ett litt mer utfyllende innlegg om hvem jeg er og skrive en slags livshistorie, eller bare en litt stor update på hva som har skjedd i livet mitt siden jeg kom til verden.

Barndommen

Jeg ble født i Bergen den 15.Juni 1995, ca 5 uker for tidlig (hvis jeg husker rett). Fra jeg var 0 - 13 år flyttet familien min veldig ofte, vi har bodd 2 år i Kristiansand (der jeg gikk i 1. og 2.klasse), og alle årene før og etter flyttet vi mellom Namsos og Ålesund. Stor del av grunnene til hvorfor er fordi mammas familie bodde i Namsos mens pappas familie bodde i Ålesund. Det er mye fint jeg husker fra denne tiden, men også veldig mye som knakk meg ganske hardt. Bangsund (Namsos) var en utrolig koselig plass, men jeg ble en god del mobbet både psykisk og fysisk av "venner", på internett og de som gikk i de større klassene. Det var mye som skjedde, og det var ingen som tok ordentlig tak i det uansett hvor mye jeg sa fra. Så da vi endelig flyttet tilbake til Ålesund så ble jeg ganske letta, for da fikk jeg "fri". Jeg er også av taterslekt, så hver sommer dro familien min (foreldrene, onkler og tanter og besteforeldre) ut på campingferie. Dette er noe av det beste med min barndom! Når sommeren nærmet seg og jeg visste at snart dro foreldrene mine bort for å vaske og hekte på vogna og så kom de å hentet oss og så reiste vi litt rundt omkring på vestlandet. Åh, så herlig! De varme sommerdagene på en bakke der jeg og de andre barna lekte, dro til kiosken for å kjøpe is var helt magiske. Og de sene sommerkveldene da jeg, mamma og tanta mi satt oppe og hørte på musikk mens vi pratet om alt mulig og spilte kortspill, kan aldri glemmes.

Ungdsomskolen

Sommeren jeg fylte 13 år flyttet vi tilbake til Ålesund. Jeg var beruset av en lykkefølelse av å endelig komme hjem til favoritt byen min og de gamle vennene mine. Men den lykken var ganske kortvarig da jeg ble fryst av jentegjengen jeg hadde brukt å være med da jeg bodde der tidligere, allerede første skoledag. Så de 2 - 3 første månedene på ungdomsskolen gikk jeg der uten noen å være utenom tremeningen min som gikk i paralellklassa mi. Heldigvis i Oktober/November ble jeg venner med 3 jenter og etter det ble det bare bedre og bedre for meg. Ble venner med flere både i og utenfor klassen og de neste 2 og halv årene som gjenstod på ungdomsskolen så ikke så særlig mørke ut uansett. På vinteren i 2009 ble jeg sammen med "bad boyen" i klassa og det virka lovende. Han virka bra, vennene mine var bra, alt var bra. Men ganske fort innså jeg at det ikke var så bra med han likevel. Lang historie kort fortalt, fra da og til vinteren 2010 (8. - 10.klasse) så var det trekantdrama, manipulering, mobbing, tulletelefoner til alle døgnets tider der personene kalte meg masse stygge ting, utfrysning, psykiske og fysiske angrep og det egentlig bare fortsetter. Men vinteren 2010 ble ting roet veldig ned, jeg ble gravid og ting så ut til å gå på skinner igjen.

Mamma som 16

Den 27.august 2011 kom det nydeligste, lille nurket jeg har sett til verden. Jeg ble mamma til Mia Catrin! Livet smilte som aldri før og jeg følte en lykke og kjærlighet som jeg ikke hadde følt før! Det første halvåret var alt fantastisk! Jeg var i en rosa boble der alt i livet var bra. Men vinteren/våren 2012 kom depresjonen snikende innpå. Datteren min var frisk og fin, jeg hadde det bra med familien og barnefaren, men hodet mitt begynte å dundre og hamre på alt ved meg igjen. Så gradvis begynte selvtilliten å synke. Tilslutt ble datteren min det eneste lyset jeg hadde i livet. Hun fikk meg opp av bunnen gang på gang, hun holdt gleden og kjærligheten i meg hverdag. Uten å vite det, lot hun aldri det lille lyset jeg hadde i meg å slukne.

SONY DSC

Videregående

1 år før de fleste andre på min alder startet jeg på videregående for første gang. Jeg var veldig nervøs, men samtidig utrolig glad og spent på hvordan videregående kom til å bli og hvilke mennesker jeg måtte omgås med. 2012 startet jeg på Design & håndverk på Borgund VGS, og ganske kort tid etter ble jeg kjent med ei som det klikket bare helt med, og som er enda en av mine nærmeste venninner (bloggen hennes finner dere HER)! 1 - 2 måneder der igjen ble jeg kjent med et par jenter til som jeg også ble gode venner med + jeg fikk tilbake kontakten med ei gammel venninne, og de fleste av disse er enda mine nærmeste venninner! Det å gå på videregående gikk overraskende bra, og jeg likte linjen utrolig godt. Men privatlivet mitt var en ren katastrofe og tilslutt ble det så mye for meg at på våren 2013 sluttet jeg på skolen. Høsten 2013 startet jeg pånytt på VG1, bare nå på Akademiet, på linjen Media & kommunikasjon. Jeg likte skolen godt, lærerne og fagene smalt også ganske i smak. Men privatlivet med barnefaren var enda for mye for meg til å takle at allerede bare 1 måned etter skolestart måtte jeg slutte på skolen. 2014 prøvde jeg meg igjen på skolen, denne gangen på Ålesund VGS avd. Volsdalsberga. Denne gang startet jeg på linja Service & samferdsel. Igjen, likte jeg godt lærerne og fagene. De andre elevene kom jeg utrolig god overens med. Men privatlivet ødela for meg denne gangen også. Jeg fullførte faktisk skoleåret, men men alt for mange fravær og stryk i nesten alle fag. 2015 prøvde jeg meg for siste gang på skole, denne gangen på samme linja som året før men nå skulle jeg dele opp året i to. Men kort tid etter klarte jeg ikke mer og sluttet. Det eneste jeg husker fra disse årene er krangling, vold og redsel. Og avogtil veldig gode, artige og fine stunder med venninnene og familien min da det var slutt mellom meg og barnefaren.

20 årene

Sommeren 2015 fylte jeg 20 år. Det hadde akkurat blitt slutt med barnefaren - og på ordentlig denne gangen. Denne sommeren husker jeg helt ærlig ikke. Jeg har fortrengt denne sommeren da jeg hadde mitt største sammenbrudd og hele sommeren er bare helt svart. Det var mange endringer dette året og det var veldig vanskelig for meg å holde det slik uansett hvor bra jeg visste det egentlig var for meg. Jeg begynte å kutte ut mennesker som ikke var så veldig gode, og jeg prøvde bare å nyte livet og ha det bra med datteren min. Sommeren 2016 flyttet jeg og datteren min til Ringsaker pga av økonomiske problemer (Nav gjorde en feil og for det må jeg betale tilbake over 100.000,-) Igjen ett lite sammenbrudd, etterhvert iløpet av sommeren roet jeg meg ned og begynte å kjenne livets glade sider igjen. På høsten startet jeg ett kurs på Providor gjennom Nav som heter Frog Online Identity (dere kan lese om det HER), der møtte jeg også mitt livs kjærlighet som jeg nå er forlovet med og venter barn med.

Follow my blog with Bloglovin


Skrevet 04.05.2017 kl.22:38. Ligger i kategorien Personlig. 0 kommentarer



Cassandra Lysgård

Cassandra Lysgård | 22 | Brumunddal | Martin & Mia | Hjemmeværende & gravid

På min blogg kan dere lese om alt fra en travel småbarnshverdag og graviditet til skjønnhet og mote. Håper bloggen faller i smak!

Kontakt: Cassandralysgard@outlook.com

Vsco

Twitter

Bloglovin

Instagram

Siste innlegg

Follow Blogglisten Lukk
Design og koding av
RRH Webdesign.


hits